Forbrukerrådet vil forby overvåkningsbasert reklame

Overvåkningsbasert markedsføring utsetter forbrukere for manipulasjon, svindel, diskriminering og personvernbrudd. Forbrukerrådet ber nå om et forbud mot reklame basert på sporing og profilering.



Hver dag utsettes forbrukere for omfattende kommersiell overvåkning når vi beveger oss rundt på nett. Informasjon om hva vi liker, hva vi kjøper, vår fysiske og psykiske helse, seksuelle orientering og vårt politiske ståsted blir samlet inn, sammenstilt og benyttet til å målrette reklame.


Forbrukerrådet peker i en ny rapport på de negative konsekvensene denne forretningsmodellen har for forbrukere og samfunnet, og ber sammen med 55 organisasjoner om at norske og europeiske myndigheter vurderer et forbud i forbindelse med reguleringen «Digital Services Act».


– Innsamlingen og sammenstillingen av informasjon om oss bryter ikke bare med vår rett til privatliv, men gjør oss sårbare for manipulasjon, diskriminering og svindel. Dette skader både oss forbrukere og samfunnet som helhet, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.


I en undersøkelse YouGov har gjennomført for Forbrukerrådet sier også forbrukere klart at ifra om at de ikke ønsker denne type overvåkning. Kun én av ti er positiv til at kommersielle aktører samler informasjon om en på nett, mens bare én av fem synes annonser basert på personlig informasjon er ok.


– Selv om det kan være fordeler med persontilpassede tjenester, ønsker de færreste av oss å bli overvåket på nett eller motta reklame som er basert på denne informasjonen. Dette samsvarer med lignende undersøkelser i Europa, og er et viktig signal til myndighetene som nå ser på hvordan internett skal reguleres, sier Inger Lise Blyverket.


EU-parlamentet og det europeiske Datatilsynet har også tatt til orde for at overvåkningsbasert markedsføring bør fases ut og forbys. En rekke forbruker- og menneskerettsorganisasjoner i USA har også gått sammen for å be om et lignende forbud.





STORE KONSEKVENSER


I Forbrukerrådets rapport pekes det på en rekke negative konsekvenser ved overvåkningsbasert markedsføring:


Manipulering

Selskaper med inngående kjennskap til oss kan utforme budskap i forsøk på nå oss når vi er mest mottakelige, om det er ved politiske valg eller gjennom reklame for slankeprodukter, usunn mat eller pengespill.


Diskriminering

Annonsesystemene bidrar til at økte muligheter for diskriminering, for eksempel ved at personer ekskluderes basert på inntekt, kjønn, etnisitet eller seksuell orientering, eller at enkelte forbrukere må betale mer for en tjeneste eller vare.


Desinformasjon

Manglende innsikt i hvor annonser blir vist kan fremme og finansiere tjenester og innhold som baserer seg på falsk og ondsinnet informasjon. Uheldige koblinger innebærer også omdømmerisiko for annonsørene.


Undergraver konkurransen

Forretningsmodellen favoriserer selskaper som samler inn informasjon på kryss av tjenester og plattformer. Dette gjør det vanskelig for mindre aktører å hevde seg, og gjør det også mindre lønnsomt for aktører som respekterer kundenes personvern.


Sikkerhetsrisiko

Når tusenvis av selskaper sitter på enorme mengder personopplysninger øker risikoen for identitetstyveri, svindel og utpressing. NATO har også pekt på datainnsamlingen utgjør en nasjonal sikkerhetsrisiko.


Brudd på personvernet

Innsamling og bruk av personopplysninger skjer uten kontroll, både av store plattformer og av selskaper de færreste har hørt om. Forbrukere har ingen mulighet til å vite eller forstå hva som samles inn, hvem informasjonen deles med og hvordan den benyttes.





Gode alternativer

I rapporten vises det også til at det finnes alternativer som ikke baserer seg på overvåkning av forbrukere, og som samtidig gir annonsører og innholdsleverandører oversikt og kontroll over hvor annonser vises og hvilke annonser som presenteres.


– Det er fullt mulig å selge reklameplass uten at det er basert på inngående informasjon om forbrukere. Her finnes det for eksempel løsninger hvor reklamen presenteres i en relevant kontekst, eller at forbrukere selv oppgir hva de ønsker reklame for, sier Inger Lise Blyverket.


– Et forbud vil også legge grunnlaget for et mer gjennomsiktig annonsemarked, hvor det blir mindre behov for å dele inntektene med tredjeparter, slik som datameglere. Det gjør at annonsører og innholdsleverandører får økt kontroll og beholder en større del av kaken selv.





MEDIABLIKK • PUBLISERT 23.06.21




VIL STOPPE KOMMERSIELL SPORING: – Selv om det kan være fordeler med persontilpassede tjenester, ønsker de færreste av oss å bli overvåket på nett eller motta reklame som er basert på denne informasjonen, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

FOTO: FORBRUKERRÅDET