(placeholder)

KREVER REDEGJØRELSE FRA SELSKAPER  

Forbrukerrådet ber åtte selskaper redegjøre for overvåkning av forbrukere gjennom appene Perfect365 og MyDays.



Forbrukerrådet ber selskapene Fluxloop, Fysical, Neura, Placed/Foursquare, Placer, Receptiv/Verve, Safegraph og Unacast redegjøre for overvåkning gjennom sminke- og syklusappene Perfect365 og MyDays. Seks av selskapene er amerikanske, mens FluxLoop og Unacast er norske.


– Forretningsmodellen til disse selskapene er etter vår vurdering klart i strid med personvernlovgivningen. Vi har ingen mulighet til å sjekke hva som samles inn, hvem informasjonen deles med, og hvordan den benyttes, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.


– NRK avdekket nylig at det er mulig å kjøpe posisjonsdata om tusenvis av norske forbrukere fra den britiske dataforhandleren Tamoco. Samtidig er det viktig å ha med seg at dette bare er ett eksempel på hvordan en hel bransje lever av å overvåke og videreselge informasjon om oss.


Basert på svarene fra selskapene vil Forbrukerrådet vurdere å klage inn selskapene til Datatilsynet i samarbeid med den østerrikske personvernorganisasjonen Noyb.


Forretningsmodellen er overvåkning

Forbrukerrådet lanserte i januar Out of Control, som en del av en kampanje gjennomført sammen med over 40 andre forbruker- og menneskerettighetsorganisasjoner over hele verden. I kjølvannet av lanseringen klaget Forbrukerrådet inn seks selskaper til Datatilsynet for brudd på personopplysningsloven.


I rapporten avdekket Forbrukerrådet hvordan apper deler personopplysninger med en rekke tredjeparter. Disse tredjepartene, såkalte dataforhandlere, har som forretningsmodell å overvåke forbrukere og videreselge disse dataene.


Den tekniske undersøkelsen ble utført av sikkerhetsselskapet Mnemonic. Analyse og gjennomgang av annonseindustrien er gjort i samarbeid med forsker Wolfie Christl fra Cracked Labs.


Kan få store konsekvenser

Den inngående kjennskapen til våre preferanser og når vi er mest mottakelige for påvirkning, truer ikke bare forbruker- og personvernrettighetene, men kan ha dramatiske konsekvenser for hele samfunnet.


– Det finnes en rekke eksempler på hvordan denne typen informasjon brukes til å manipulere alt fra valg til å målrette spillreklame mot personer med avhengighet. Datalekkasje kan også føre til svindel og tyveri, og kan for eksempel benyttes til forfølgelse av sårbare grupper, sier Inger Lise Blyverket.


– Informasjonen kan også brukes i helt andre sammenhenger enn de ble samlet inn i. Helsedata kan for eksempel tenkes knyttet opp mot tilbud om forsikring og andre tilbud, eller benyttes til å diskriminere deg fra tilbud, for eksempel basert på etnisitet og kjønn.


Amnesty International har også vist hvordan forretningsmodellen truer ytringsfriheten og demokratiet.




• Les også: Avslørt av mobilen

– Overvåkningen er ute av kontroll